Vårjevndøgn

Jevndøgn inntreffer to ganger i året, når dag og natt er like lange (iallefall nesten). Vårjevndøgn, eller jamvår, havnet i år på dagen i dag, 20.mars.

Endelig har dagen tatt igjen natta. Og nå venter vi oss lengre og lyser dager fremover mot sommersolverv. Våren er i annmars! Flere steder i landet har allerede krokus og hestehov begynt å titte fram. Her i Valdres derimot må vi nok vente ei stund på de sikre vårtegnene. Men til og med her kjenner vi at sola varmer litt ekstra på leggene når hun glimter til med sitt nærvær.

Før man hadde klokker og annen moderne teknologi hadde sola en mye større betydning  i folks liv. Dagen i dag markerte starten på ett nytt år, på alt som skulle spire og gro og skape nytt liv. Denne dagen ble feiret med festivaler, opptog eller spesielle ritualer.  

For å holde orden på dagene og ukene som gikk var det ofte primstaven som ble brukt. Merket for vårjevndøgn var ei oppslått bok med ei mørk og ei lys side. 

Jeg tenker at det er på høg tid å stoppe opp og ta et skritt tilbake i tid. Stoppe opp og ta en titt på naturen rundt oss. Feire det moder jord har og tilby oss! Det er nå vi skal så frøene som skal spire og gro og gi oss vakre blomster utover sommeren. Dette er tiden for å fokusere på kjærligheten, nye ideer, harmoni, god helse, selvtillit og det å frigjøre seg fra ting i fortiden som holder deg tilbake.

Gå ut og tenn et bål, nyt stillheten og varmen. Gå en skogstur. Kle deg i grønt. Mat småfuglene som nå skal bygge redene sine. Hakk vekk litt snø og is og hjelp "vår herre" med å fremskynde våren. 

Feir at våren kommer!

Drømmen om en grønnsakshage

Hvert år i januar og februar fantaserer jeg om alle flotte blomster og grønnsaker jeg skal dyrke utover våren og sommeren. Jeg handler inn frø, og tegner opp hagen med kasser og åkrer. Også tidlig i mars pleier jeg å få helt andre heltoppslukende interesser, og frøene blir liggende trygt i sine uåpnede papirposer i kjøkkenskapet. Når jeg utti juni finner fram igjen frøpakkene mine og begynner å lese på dem oppdager jeg som et sjokk hvert år at det er noe som heter forkultivering....

Men i år skal det bli andre boller! I ÅR skal jeg klare det!

Ikke bare skal jeg klare å så en grønnsakshage, jeg skal lage en superspennende, utradisjonell hage med ting jeg selv knapt har hørt om, og aldri smakt. I år oppdaget jeg nemlig muligheten for å bestille frø på nettet. Da åpnet det seg et helt nytt hav av muligheter å velge mellom. Jeg har stort sett valgt meg ut enkle arter som klarer seg uten alt for mye stell uttover sommeren. Til nå har jeg kjøpt inn frø til salat, gulerøtter, reddiker, sukkererter, løk og brokkoli. Alle disse skal kunne bli vellykket viss de bare får litt jord og en skvett vann i ny og ne.  

Av de mer spennende artene har jeg valgt jordskokk, knutekål, grønnkål  og søtpotet. Knutekål dyrket i valdres smakte jeg for førte gang i fjord høst, og det var aldeles nydelig. jordskokk har jeg aldri prøvd før, men jeg har lest meg frem til at den vokser som ugress og kommer igjen år etter år. Grønnkål vet jeg ingen ting om, men det dyrkes mye i de kaldeste delene av russland, så da bør det jo være vekstgrunnlag for den her også. Søtpotet? tja,,, jeg vil tro dem vokser i jorda?

Her har peanøttene kommet i jord. 

Det eneste jeg viste om peanøtter var at det var en slags vekst. Jeg hadde nok en tanke om at disse vokste på tre som de fleste andre nøtter. så jeg bestilte meg bare noe frø, og så for meg å dyrke frem noen busker meg hengende peanøtter. Etter litt googling oppdaget jeg at jeg kunne ikke tatt mer feil. Peanøtter er faktisk en rotgrønnsak, og vokser/formerer seg på samme måte som poteter. Etter enda litt mer leting rundt på nettet kunne jeg lese at peanøtter krever tropisk varme med minst 4 måneder fuktighet, varme og sol. Frøene var da allerede kjøpt og betalt, og noen sjanser i livet må man jo ta. Vi skal i allefall få nyte synet av ei 30-50 cm høy plante med vakre, små gule blomster. 

Løk og brokkoli er i jorda. Resten kan vente til april.

 Så nå gjelder det bare å huske vann, gjødsel og varme. 

Hverdagens vakre glimt

Noen ganger møter du på ting som roper etter deg. Det kreves bare litt energi for å høre etter.

I dag har jeg kjøpt meg et kunstverk for første gang i mitt 36 år lange liv. 

Jeg har ofte tenkt på at dem har hatt flotte bilder på bohus og skeidar, men har like ofte gått rett forbi. Jeg har liksom ikke syns det er "vert det" å bruke penger på noe som bare skal henge på veggen. 

Jeg elsker pippi langstrømpes livsmotto "dette har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert".

For et par år siden kom emily ruslende inn i livet mitt. Etterhvert som jeg ble kjent med henne viser det seg at hun er et av de vakreste og mest spennende menneskene jeg har møtt. Jeg oppdager stadig nye ting om både henne og meg selv gjennom våre samtaler. For et halvt år siden fortalte emily at hun hadde begynt å male. Hun viste beskjedent frem noen bilder hun hadde tatt med mobilen sin. Noen ting har vi bare ett naturtalent for, og kunstmaling er tydelig en av hennes medfødte evner. Jeg bestemte meg raskt for at et slik bilde måtte jeg ha kloa i. Det var så mange nydelige bilder. Jeg likte spesielt de blå og lilla. Så for meg at mitt bilde måtte ha trær og fjell og et tydelig preg av naturen jeg er så glad i. 

I dag fikk jeg da endelig somla meg til å ta turen hjem til kunstneren for å velge meg ut et bilde. Mitt først sjokk kom når jeg oppdaget hvor MYE vakrerer dem var i virkeligheten enn på bilde. Mitt neste sjokk kom når jeg sto der helt forvirra og ikke viste hvem av de blå eller lilla bildene jeg skulle velge. Jeg pleier alltid og velge det første og beste, dessuten hadde jeg jo sett bildene før og trodde jeg viste hva jeg skulle ha. Av en eller annen grunn ble blikket mitt dratt mot et bilde som hang høyt på veggen i et hjørne. Jeg flytta blikket fort videre, for jeg skulle jo ikke ha noe rødt og oransje.... 

Det var da bildet begynte

Å rope!

Dere skulle bare sett hvordan bildet forandrer seg utover ettermiddagen når sola går ned og skumringen siger inn i huset. Ser dere lillaskjæret? 

Man kan ikke kjøpe seg lykke, men av og til kommer man ganske nærme.

Karneval

I dag har vært den store dagen for karneval. Minstemann har vært på to og snuppelure på ett. Dette er et av årets høydepunkt for juniorene. Å få lov til å rote rundt i alle kleskap og ikle seg de merkligste kostymer. Når sant skal sies har vel dagene i forveien med leting og planlegging vært mere spennende enn selve karnevalet.

Men hva er egentlig karneval? Og hvorforakkurat nå?  Siden jeg ikke hadde den ringeste anelse prøvde jeg og ty til google. Der viser det seg at jeg er ikke alene om å ikke vite, ikke en gang denne allvitende søkemotoren kunne gi meg et entydig svar. Noen starter feiringa allerede i november, mens andre venter til etter jul. I norge har vi en tradisjon på å avholde en utkledningsfest i forbindelse med skolens vinterferie. Det alle er enige om er at siste dagen vi har lov til å feire er "fetetirsdag". Aldri hørt om fetetirsdag? Ikke jeg heller før nå😀😀😀

I følge Wikipedia kan karneval stamme fra enten italiensk eller latin. På begge språkene å fjerne kjøttet, eller "farvel kjøtt". Et annet alternativ jeg fant var det latinske carrus navalis som var ei vogn som ble brukt i forbinnelse med feiringa av den greske guden Apollon.

Ikke boe av dette tror jeg har noen betydning for unga som har kost seg med masse leiking, pølser og godteri på karnevalsfest!

 

Påskekyllinger

Min bestemor sa en gang: "Ruger du ut kyllinger til påske, får du egg til jul"

Påskekyllingene kommer tidlig her i gården i år. Jeg har egentlig lært fra den eldre generasjon at man skal vente til sola skinner ordentlig og det er vår i lufta før man samler rugeegg. Da er det størst sjanse for at hanen har gjort jobben sin og egga er befrukta. Men i år klarte vi altså ikke å vente, og egga ble samlet inn rett etter jul. 46 egg ble lagt inn i rugemaskina for 3 uker siden. allerede etter første lysing av egga plukket vi ut flere som ikke var befrukta. Etter 2, lysing hadde vi plukket vekk 12 egg som det ikke var kylling i. Nå på dag nr to har 19 søte småtasser hakket seg vei gjennom skallet sitt og ut til vår verden. Det er stor lykke i heimen over disse små, søte tøffingene. Men med en klekkprosent på 40 % begynner jeg å lure på om min bestemor hadde rett :-)

Første gangen vi ruget ut kyllinger forventet vi at alle kyllinger var gule. Men så feil kan man altså ta. Forskjellige raser har forskjellige farger allerede den dagen dem stikker hodet frem fra egget. Det mest fasinerende med rasen vi har nå, islandshøns, er at dem kommer i alle mulige farger og varianter. Noen raser kan kjønsbestemmes ut fra farge allerede ved "fødsel", mens andre ikke kan bestemmes med sikkerhet før du hører hvem som begynner å gale. Når vi startet opp med høns igjen for et år siden hadde jeg tenkt og velge en rase der jeg fikk sortert ut hanene så tidlig som mulig. slik ble det altså ikke, islandshøns er muligens den aller vanskeligste rasen å bestemme kjønn på. Det er ikke en gang alle som får kam, noen av dem får bare en fjørtopp oppå hodet :-)

Nykommer

Ungene er allerde godt igang med sosialiseringa. Alle dyr trenger kos, og disse er intet unntak. Her spretter juniorene opp av senga og løper opp i høsnehuset før frokost. Når skoledagen er over tar de med seg nabobarn og klassekamerater hjem for å vise frem disse vidunderne. Mor på sin side prøver å være litt streng. De er tross alt bare små babyer, så da trenger dem mye søvn også.

Hanefar

Tuppehøne

 Neste kull er det denne dama som skal sørge for, så da håper vi på at hun klarer jobben bedre enn jeg gjorde med ei rugemaskin.

Møkka arbeid

Dagen i dag har stort sett bestått i møkka arbeid. Dagen startet som alle andre dager med en runde i bikkjegårdene. Mating, kosing og selvfølgelig fjerning av ekskrementene etter gårsdagens mat. Så gikk morgenrunden videre til hønsehuset. Hønene er ganske godt oppdratt og driter stort sett bare i en del av rommet sitt. Endene og gjessene derimot er noen skikkelige møkkadyr. Dem stapper maten inn i ene enden og slipper den like fort utatt bak uten noen tanke for renslighet. Om ei anna and står i veien ser ikke ut til å være noen hindring. Så da er det bare å fylle opp den utendørs badebalja og sende gjengen ut for shining.

Så var det inne hos oss tobeinte da. Oppvask, klesvask, gulvvask. Jeg er ikke akkurat noen fan av noen av disse jobbene. Men av en eller annen merkelig grunn er dette stadig tilbakevendende oppgaver som bør gjøres hver dag. Selv med mine 36 år på baken blir jeg like sjokkert hver dag over hvor mye av fritida mi disse "jobbene" tar. Og når man til slutt har fått surra sammen middagen så er det jammen snart kveld. 

En hyggelig ting har jeg fått gjort i dag da. Vi har to høner som har vært klokke i ei ukes tid. I dag fikk dem 10 egg hver seg. Så da er det bare å krysse fingrene og vente i spenning i 3 uker. Tipper vi jukser litt og lyser for å se om de er befrukta om ei uke 😀

"Ut på tur, aldri sur!"

"Aldri sur" er en sannhet med visse modifikasjoner, men ut på tur skal vi.

Da dattra kom hjem fra skolen ble det raskt annonsert at vi skulle på skitur. Og like raskt ble jeg minnet på at ikke alle av familiens medlemmer er like entusiastiske som meg. Da den påfølgende annonsen fra mor var "i dag blir det bare et par kjappe brødskiver i stedet for middag" var ulykken komplett. Sitat snuppelure: "detti æ den værste dagen i mitt liv!" Jeg humret for meg selv, mens jeg varma kjapt opp noe toast, og fant fram utedresser og skisko. 

Siden humøret allerede var på bånn ble vi enige om at en liten tur "rundt myra" måtte holde for i dag. Da vi omsider hadde fått føttene fast på skiene, og skiene plassert ned i løypa, fikk "pipa en annen lyd". Etter en liten km på beina kom det plutselig fra den tidligere så sure snuppelura: "jeg trodde du sa vi skulle på trimtur mamma, detti er jo bare en kosetur det :-)". Litt klaging hører selvfølgelig med på tur. Snuppelura klager over lite smøring, og for glatte ski. Mens tassen på sin side klager over for mye smøring og treige ski. 

 

 

For litt ekstra underholdning på turen fant vi oss noen spor som vi gjettet på opphavet til. Blide til venstre er som kjent laget av en hare, men når unga begynner å bli såpass store kommer det selvfølgelig noen morsomme kommentarer med forslag til hva som har vært ute i snøen. Bildet til høyre er laget av det litt mindre kjente stav-uhyret. Ellers så gjettet vi på raser til de forskjellige hundesporene vi fant i løypa. Når fantasien først var satt igang fant tassen også flere bosoer der det hadde sovet rev. Med litt aking og lek i den eneste bakken som finnes på tur rundt denne myra ble disse 3 km til en tur på over en time. Det er ikke alltid trimmen som teller, det er de god samtalene og den friske lufta som gjør turen til en suksess. 

Vel tilbake ved bilen fyra vi opp et lite bål og koste oss med kvikk-lunsj. Unga samla kvister som dem tente på enden av og lata som de hadde stjerneskudd, mens mor satte seg ned og nøt stillheten og flammene.