Hverdagens vakre glimt

Noen ganger møter du på ting som roper etter deg. Det kreves bare litt energi for å høre etter.

I dag har jeg kjøpt meg et kunstverk for første gang i mitt 36 år lange liv. 

Jeg har ofte tenkt på at dem har hatt flotte bilder på bohus og skeidar, men har like ofte gått rett forbi. Jeg har liksom ikke syns det er "vert det" å bruke penger på noe som bare skal henge på veggen. 

Jeg elsker pippi langstrømpes livsmotto "dette har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert".

For et par år siden kom emily ruslende inn i livet mitt. Etterhvert som jeg ble kjent med henne viser det seg at hun er et av de vakreste og mest spennende menneskene jeg har møtt. Jeg oppdager stadig nye ting om både henne og meg selv gjennom våre samtaler. For et halvt år siden fortalte emily at hun hadde begynt å male. Hun viste beskjedent frem noen bilder hun hadde tatt med mobilen sin. Noen ting har vi bare ett naturtalent for, og kunstmaling er tydelig en av hennes medfødte evner. Jeg bestemte meg raskt for at et slik bilde måtte jeg ha kloa i. Det var så mange nydelige bilder. Jeg likte spesielt de blå og lilla. Så for meg at mitt bilde måtte ha trær og fjell og et tydelig preg av naturen jeg er så glad i. 

I dag fikk jeg da endelig somla meg til å ta turen hjem til kunstneren for å velge meg ut et bilde. Mitt først sjokk kom når jeg oppdaget hvor MYE vakrerer dem var i virkeligheten enn på bilde. Mitt neste sjokk kom når jeg sto der helt forvirra og ikke viste hvem av de blå eller lilla bildene jeg skulle velge. Jeg pleier alltid og velge det første og beste, dessuten hadde jeg jo sett bildene før og trodde jeg viste hva jeg skulle ha. Av en eller annen grunn ble blikket mitt dratt mot et bilde som hang høyt på veggen i et hjørne. Jeg flytta blikket fort videre, for jeg skulle jo ikke ha noe rødt og oransje.... 

Det var da bildet begynte

Å rope!

Dere skulle bare sett hvordan bildet forandrer seg utover ettermiddagen når sola går ned og skumringen siger inn i huset. Ser dere lillaskjæret? 

Man kan ikke kjøpe seg lykke, men av og til kommer man ganske nærme.