Vårjevndøgn

Jevndøgn inntreffer to ganger i året, når dag og natt er like lange (iallefall nesten). Vårjevndøgn, eller jamvår, havnet i år på dagen i dag, 20.mars.

Endelig har dagen tatt igjen natta. Og nå venter vi oss lengre og lyser dager fremover mot sommersolverv. Våren er i annmars! Flere steder i landet har allerede krokus og hestehov begynt å titte fram. Her i Valdres derimot må vi nok vente ei stund på de sikre vårtegnene. Men til og med her kjenner vi at sola varmer litt ekstra på leggene når hun glimter til med sitt nærvær.

Før man hadde klokker og annen moderne teknologi hadde sola en mye større betydning  i folks liv. Dagen i dag markerte starten på ett nytt år, på alt som skulle spire og gro og skape nytt liv. Denne dagen ble feiret med festivaler, opptog eller spesielle ritualer.  

For å holde orden på dagene og ukene som gikk var det ofte primstaven som ble brukt. Merket for vårjevndøgn var ei oppslått bok med ei mørk og ei lys side. 

Jeg tenker at det er på høg tid å stoppe opp og ta et skritt tilbake i tid. Stoppe opp og ta en titt på naturen rundt oss. Feire det moder jord har og tilby oss! Det er nå vi skal så frøene som skal spire og gro og gi oss vakre blomster utover sommeren. Dette er tiden for å fokusere på kjærligheten, nye ideer, harmoni, god helse, selvtillit og det å frigjøre seg fra ting i fortiden som holder deg tilbake.

Gå ut og tenn et bål, nyt stillheten og varmen. Gå en skogstur. Kle deg i grønt. Mat småfuglene som nå skal bygge redene sine. Hakk vekk litt snø og is og hjelp "vår herre" med å fremskynde våren. 

Feir at våren kommer!

Drømmen om en grønnsakshage

Hvert år i januar og februar fantaserer jeg om alle flotte blomster og grønnsaker jeg skal dyrke utover våren og sommeren. Jeg handler inn frø, og tegner opp hagen med kasser og åkrer. Også tidlig i mars pleier jeg å få helt andre heltoppslukende interesser, og frøene blir liggende trygt i sine uåpnede papirposer i kjøkkenskapet. Når jeg utti juni finner fram igjen frøpakkene mine og begynner å lese på dem oppdager jeg som et sjokk hvert år at det er noe som heter forkultivering....

Men i år skal det bli andre boller! I ÅR skal jeg klare det!

Ikke bare skal jeg klare å så en grønnsakshage, jeg skal lage en superspennende, utradisjonell hage med ting jeg selv knapt har hørt om, og aldri smakt. I år oppdaget jeg nemlig muligheten for å bestille frø på nettet. Da åpnet det seg et helt nytt hav av muligheter å velge mellom. Jeg har stort sett valgt meg ut enkle arter som klarer seg uten alt for mye stell uttover sommeren. Til nå har jeg kjøpt inn frø til salat, gulerøtter, reddiker, sukkererter, løk og brokkoli. Alle disse skal kunne bli vellykket viss de bare får litt jord og en skvett vann i ny og ne.  

Av de mer spennende artene har jeg valgt jordskokk, knutekål, grønnkål  og søtpotet. Knutekål dyrket i valdres smakte jeg for førte gang i fjord høst, og det var aldeles nydelig. jordskokk har jeg aldri prøvd før, men jeg har lest meg frem til at den vokser som ugress og kommer igjen år etter år. Grønnkål vet jeg ingen ting om, men det dyrkes mye i de kaldeste delene av russland, så da bør det jo være vekstgrunnlag for den her også. Søtpotet? tja,,, jeg vil tro dem vokser i jorda?

Her har peanøttene kommet i jord. 

Det eneste jeg viste om peanøtter var at det var en slags vekst. Jeg hadde nok en tanke om at disse vokste på tre som de fleste andre nøtter. så jeg bestilte meg bare noe frø, og så for meg å dyrke frem noen busker meg hengende peanøtter. Etter litt googling oppdaget jeg at jeg kunne ikke tatt mer feil. Peanøtter er faktisk en rotgrønnsak, og vokser/formerer seg på samme måte som poteter. Etter enda litt mer leting rundt på nettet kunne jeg lese at peanøtter krever tropisk varme med minst 4 måneder fuktighet, varme og sol. Frøene var da allerede kjøpt og betalt, og noen sjanser i livet må man jo ta. Vi skal i allefall få nyte synet av ei 30-50 cm høy plante med vakre, små gule blomster. 

Løk og brokkoli er i jorda. Resten kan vente til april.

 Så nå gjelder det bare å huske vann, gjødsel og varme. 

Hverdagens vakre glimt

Noen ganger møter du på ting som roper etter deg. Det kreves bare litt energi for å høre etter.

I dag har jeg kjøpt meg et kunstverk for første gang i mitt 36 år lange liv. 

Jeg har ofte tenkt på at dem har hatt flotte bilder på bohus og skeidar, men har like ofte gått rett forbi. Jeg har liksom ikke syns det er "vert det" å bruke penger på noe som bare skal henge på veggen. 

Jeg elsker pippi langstrømpes livsmotto "dette har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert".

For et par år siden kom emily ruslende inn i livet mitt. Etterhvert som jeg ble kjent med henne viser det seg at hun er et av de vakreste og mest spennende menneskene jeg har møtt. Jeg oppdager stadig nye ting om både henne og meg selv gjennom våre samtaler. For et halvt år siden fortalte emily at hun hadde begynt å male. Hun viste beskjedent frem noen bilder hun hadde tatt med mobilen sin. Noen ting har vi bare ett naturtalent for, og kunstmaling er tydelig en av hennes medfødte evner. Jeg bestemte meg raskt for at et slik bilde måtte jeg ha kloa i. Det var så mange nydelige bilder. Jeg likte spesielt de blå og lilla. Så for meg at mitt bilde måtte ha trær og fjell og et tydelig preg av naturen jeg er så glad i. 

I dag fikk jeg da endelig somla meg til å ta turen hjem til kunstneren for å velge meg ut et bilde. Mitt først sjokk kom når jeg oppdaget hvor MYE vakrerer dem var i virkeligheten enn på bilde. Mitt neste sjokk kom når jeg sto der helt forvirra og ikke viste hvem av de blå eller lilla bildene jeg skulle velge. Jeg pleier alltid og velge det første og beste, dessuten hadde jeg jo sett bildene før og trodde jeg viste hva jeg skulle ha. Av en eller annen grunn ble blikket mitt dratt mot et bilde som hang høyt på veggen i et hjørne. Jeg flytta blikket fort videre, for jeg skulle jo ikke ha noe rødt og oransje.... 

Det var da bildet begynte

Å rope!

Dere skulle bare sett hvordan bildet forandrer seg utover ettermiddagen når sola går ned og skumringen siger inn i huset. Ser dere lillaskjæret? 

Man kan ikke kjøpe seg lykke, men av og til kommer man ganske nærme.