Brennesle - elsket eller hatet?

Jeg hater denne stikkende, brennende planten som dukker fram overalt uten at du ser den. Overalt i skog og eng og mark finner du disse grønne, hårete bladene. Hadde dem enda kunne holdt seg synlige i egne brennesletuer så skulle jeg godtatt det. Men nei, de ser ut til å trives i alle typer jord, og gjemmer seg vekk blandt alle typer gress, blomster og blader. Du trenger knapt å merke at du har vært borti noe som helst før disse forhatte bladene brenner deg. Og den sviende, brennende, kløende følelsen går jo aldri over...

"Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe" 

Jeg elsker denne super anvendelige planten som kan brukes til nær sagt alt. Brennesle er propp full av næringsstoffer, vitaminer og mineraler som er nyttige for både folk og dyr. Som menneskeføde er nok neslene best på smak viss du høster dem når de er ca 10-15 cm høye. Har dem blitt for lange er det jo bare å kutte dem ned, vente ei uke eller to, og starte høsting av nye skudd. De plantene som har blitt for store henger jeg til tørk for å bruke som ekstra næring til hønene utover vinteren.

Brennesle-te

Jeg tørker brenneslen for å kunne bruke den utover vinteren. Jeg knyter dem i passe store buketter og henger dem opp under tak. Når urten er helt tør skal den lagres lufttett og mørkt. Brenneslete regnes som en styrkedrikk. 2 spiseskjeer om dagen er den anbefalte dosen. 

Brennesle sammen med bjørkeblad og løvetann gir en rensende te som brukes som en kur for å rense kroppen for avfallsstoffer. 

Den tørkede urten kan også brukes som krydder i supper og sauser, eller i brøddeigen.

Neslesuppe

Forvell brenneslen (kok den opp i vann og la det koke 3-4 minutter) og vips så har du den fineste spinat. Noen velger å bruke vannet fra forvelliga i suppa, jeg syns det blir for stram smak, så jeg slår det ut. Det finnes et hav av oppskrifter på brenneslesuppe, med bruk av diverse krydder og løker. Jeg har valgt meg ut en helt enkel en.  

2 ss smør

1 ss hvetemel

smelt smøret og rør inn melet

750 ml vann

1 buljongterning

500 ml forvella brennesle

kok i ca 5 minutter

smak til med ca 50 ml følte mot slutten

kjør suppen i blenderen, eller bruk stavmikser til passe konsistens

Brennesle-smoothie

Bruk ferdig forvella brennesle og fri fantasi! Her har vi brukt vann og eplenektar sammen med isbiter. Tilsett gjerne litt bær eller frukt for smakens skyld.Vi har prøvd blåbær, jordbær og banan. 

Gjødselvann

Dette har jeg aldri prøvd før. Jeg har nå fylt ei bøtte med brennesle og fylt den opp med vann. Har lest meg frem til at dette skal stå å gjære i minst 14 dager, også er det bare å gjødsle i vei. Jeg tenkte å prøve meg med 1 liter fra brennesle-bøtta til 10 liter med vann. Alltid spennende å prøve noe nytt. Viss dette fungerer har jeg superenkel, gratis gjødsling for resten av sommeren :-)

Skoklefallsdagen

De siste 14 dagene har jeg brukt enhver ledig stund på å grave i jorda. Som jeg har nevnt før har jeg i alle år ønsket meg en kjøkkenhage, men det har blitt med tanken. I år som så mange ganger før satte jeg igang med et massivt prosjekt for å forkultivere planter. Det gikk jo som det alltid har gjort, alt tørket inn og gikk tilbake til jorda før tælan gikk fra bakken. Men i år kom ånden tilbake for fult når sola virkelig begynte å skinne, og nå er hagen under full utvikling i riktig retning.

I følge primstaven er dagen i dag skolkefallsdagen. Det ga ikke mye mening for meg, men etter å ha fått oversatt skolkene til skjækene skjønte jeg at her var det bare å få ræva i gir. 3.juni er nemlig merkedagen for at alle frø skal være ferdig sådd og at hesten skal få ei velfortjent pause. Siste innspurt i dag resulterte sammenskruing av ei plantekasse. Og siden jeg plutselig hadde fått det travelt fant jeg fram 4 gamle dekk og fylte med jord. Med god hjelp fra hele familien har jeg nå 5 kasser, 4 dekk og en stor potetåker :-)

Sønn i huset har i flere år hatt disse jordbærplantene stående trangt i et dekk på en skyggefull plass. Nå har dem endelig blitt omplassert. De har fått ny jord, god plass og masse sol midt i hagen.

Gressløken har jeg vært så heldig å få lov til å stjele fra svigermor. Den har virkelig slått seg til ro og har vokst til det dobbelte på ei uke. Frøene mine lar vente på seg, men den som venter på noe godt... Årets prøveprosjekt inneholder 200 poteter, 3 kvm gulerøtter, salat, reddik, brokkoli, sukkererter, bønner (aner ikke hva slags) og et par slag løk som jeg heller ikke har så god greie på. Jeg tror nok noe av dette skulle vært sådd inne før på året, men det er jo lov å prøve seg. Til slutt ble det sådd grønnkål. Jeg har aldri verken sett eller smakt grønnkål, men har lest at dette dyrkes mye i sibir, og kan høstes til langt utpå vinteren. Det burde vel kunne gro her også.

Så da er det bare å håpe på at vårherre er i godlune og gjør resten av jobben. Nå gleder jeg meg faktisk til å begynne å luke ugress. Jeg vet at viss jeg leiter litt rundt i hagen mellom høyt gress og brinngebærkratt vil det dukke opp noen gamle rips- og solbærbusker. Kansje jeg med litt kjærlighet og gjødsel kan klare å redde noen av disse....

Vårjevndøgn

Jevndøgn inntreffer to ganger i året, når dag og natt er like lange (iallefall nesten). Vårjevndøgn, eller jamvår, havnet i år på dagen i dag, 20.mars.

Endelig har dagen tatt igjen natta. Og nå venter vi oss lengre og lyser dager fremover mot sommersolverv. Våren er i annmars! Flere steder i landet har allerede krokus og hestehov begynt å titte fram. Her i Valdres derimot må vi nok vente ei stund på de sikre vårtegnene. Men til og med her kjenner vi at sola varmer litt ekstra på leggene når hun glimter til med sitt nærvær.

Før man hadde klokker og annen moderne teknologi hadde sola en mye større betydning  i folks liv. Dagen i dag markerte starten på ett nytt år, på alt som skulle spire og gro og skape nytt liv. Denne dagen ble feiret med festivaler, opptog eller spesielle ritualer.  

For å holde orden på dagene og ukene som gikk var det ofte primstaven som ble brukt. Merket for vårjevndøgn var ei oppslått bok med ei mørk og ei lys side. 

Jeg tenker at det er på høg tid å stoppe opp og ta et skritt tilbake i tid. Stoppe opp og ta en titt på naturen rundt oss. Feire det moder jord har og tilby oss! Det er nå vi skal så frøene som skal spire og gro og gi oss vakre blomster utover sommeren. Dette er tiden for å fokusere på kjærligheten, nye ideer, harmoni, god helse, selvtillit og det å frigjøre seg fra ting i fortiden som holder deg tilbake.

Gå ut og tenn et bål, nyt stillheten og varmen. Gå en skogstur. Kle deg i grønt. Mat småfuglene som nå skal bygge redene sine. Hakk vekk litt snø og is og hjelp "vår herre" med å fremskynde våren. 

Feir at våren kommer!

Drømmen om en grønnsakshage

Hvert år i januar og februar fantaserer jeg om alle flotte blomster og grønnsaker jeg skal dyrke utover våren og sommeren. Jeg handler inn frø, og tegner opp hagen med kasser og åkrer. Også tidlig i mars pleier jeg å få helt andre heltoppslukende interesser, og frøene blir liggende trygt i sine uåpnede papirposer i kjøkkenskapet. Når jeg utti juni finner fram igjen frøpakkene mine og begynner å lese på dem oppdager jeg som et sjokk hvert år at det er noe som heter forkultivering....

Men i år skal det bli andre boller! I ÅR skal jeg klare det!

Ikke bare skal jeg klare å så en grønnsakshage, jeg skal lage en superspennende, utradisjonell hage med ting jeg selv knapt har hørt om, og aldri smakt. I år oppdaget jeg nemlig muligheten for å bestille frø på nettet. Da åpnet det seg et helt nytt hav av muligheter å velge mellom. Jeg har stort sett valgt meg ut enkle arter som klarer seg uten alt for mye stell uttover sommeren. Til nå har jeg kjøpt inn frø til salat, gulerøtter, reddiker, sukkererter, løk og brokkoli. Alle disse skal kunne bli vellykket viss de bare får litt jord og en skvett vann i ny og ne.  

Av de mer spennende artene har jeg valgt jordskokk, knutekål, grønnkål  og søtpotet. Knutekål dyrket i valdres smakte jeg for førte gang i fjord høst, og det var aldeles nydelig. jordskokk har jeg aldri prøvd før, men jeg har lest meg frem til at den vokser som ugress og kommer igjen år etter år. Grønnkål vet jeg ingen ting om, men det dyrkes mye i de kaldeste delene av russland, så da bør det jo være vekstgrunnlag for den her også. Søtpotet? tja,,, jeg vil tro dem vokser i jorda?

Her har peanøttene kommet i jord. 

Det eneste jeg viste om peanøtter var at det var en slags vekst. Jeg hadde nok en tanke om at disse vokste på tre som de fleste andre nøtter. så jeg bestilte meg bare noe frø, og så for meg å dyrke frem noen busker meg hengende peanøtter. Etter litt googling oppdaget jeg at jeg kunne ikke tatt mer feil. Peanøtter er faktisk en rotgrønnsak, og vokser/formerer seg på samme måte som poteter. Etter enda litt mer leting rundt på nettet kunne jeg lese at peanøtter krever tropisk varme med minst 4 måneder fuktighet, varme og sol. Frøene var da allerede kjøpt og betalt, og noen sjanser i livet må man jo ta. Vi skal i allefall få nyte synet av ei 30-50 cm høy plante med vakre, små gule blomster. 

Løk og brokkoli er i jorda. Resten kan vente til april.

 Så nå gjelder det bare å huske vann, gjødsel og varme. 

Hverdagens vakre glimt

Noen ganger møter du på ting som roper etter deg. Det kreves bare litt energi for å høre etter.

I dag har jeg kjøpt meg et kunstverk for første gang i mitt 36 år lange liv. 

Jeg har ofte tenkt på at dem har hatt flotte bilder på bohus og skeidar, men har like ofte gått rett forbi. Jeg har liksom ikke syns det er "vert det" å bruke penger på noe som bare skal henge på veggen. 

Jeg elsker pippi langstrømpes livsmotto "dette har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert".

For et par år siden kom emily ruslende inn i livet mitt. Etterhvert som jeg ble kjent med henne viser det seg at hun er et av de vakreste og mest spennende menneskene jeg har møtt. Jeg oppdager stadig nye ting om både henne og meg selv gjennom våre samtaler. For et halvt år siden fortalte emily at hun hadde begynt å male. Hun viste beskjedent frem noen bilder hun hadde tatt med mobilen sin. Noen ting har vi bare ett naturtalent for, og kunstmaling er tydelig en av hennes medfødte evner. Jeg bestemte meg raskt for at et slik bilde måtte jeg ha kloa i. Det var så mange nydelige bilder. Jeg likte spesielt de blå og lilla. Så for meg at mitt bilde måtte ha trær og fjell og et tydelig preg av naturen jeg er så glad i. 

I dag fikk jeg da endelig somla meg til å ta turen hjem til kunstneren for å velge meg ut et bilde. Mitt først sjokk kom når jeg oppdaget hvor MYE vakrerer dem var i virkeligheten enn på bilde. Mitt neste sjokk kom når jeg sto der helt forvirra og ikke viste hvem av de blå eller lilla bildene jeg skulle velge. Jeg pleier alltid og velge det første og beste, dessuten hadde jeg jo sett bildene før og trodde jeg viste hva jeg skulle ha. Av en eller annen grunn ble blikket mitt dratt mot et bilde som hang høyt på veggen i et hjørne. Jeg flytta blikket fort videre, for jeg skulle jo ikke ha noe rødt og oransje.... 

Det var da bildet begynte

Å rope!

Dere skulle bare sett hvordan bildet forandrer seg utover ettermiddagen når sola går ned og skumringen siger inn i huset. Ser dere lillaskjæret? 

Man kan ikke kjøpe seg lykke, men av og til kommer man ganske nærme.

Karneval

I dag har vært den store dagen for karneval. Minstemann har vært på to og snuppelure på ett. Dette er et av årets høydepunkt for juniorene. Å få lov til å rote rundt i alle kleskap og ikle seg de merkligste kostymer. Når sant skal sies har vel dagene i forveien med leting og planlegging vært mere spennende enn selve karnevalet.

Men hva er egentlig karneval? Og hvorforakkurat nå?  Siden jeg ikke hadde den ringeste anelse prøvde jeg og ty til google. Der viser det seg at jeg er ikke alene om å ikke vite, ikke en gang denne allvitende søkemotoren kunne gi meg et entydig svar. Noen starter feiringa allerede i november, mens andre venter til etter jul. I norge har vi en tradisjon på å avholde en utkledningsfest i forbindelse med skolens vinterferie. Det alle er enige om er at siste dagen vi har lov til å feire er "fetetirsdag". Aldri hørt om fetetirsdag? Ikke jeg heller før nå😀😀😀

I følge Wikipedia kan karneval stamme fra enten italiensk eller latin. På begge språkene å fjerne kjøttet, eller "farvel kjøtt". Et annet alternativ jeg fant var det latinske carrus navalis som var ei vogn som ble brukt i forbinnelse med feiringa av den greske guden Apollon.

Ikke boe av dette tror jeg har noen betydning for unga som har kost seg med masse leiking, pølser og godteri på karnevalsfest!

 

Påskekyllinger

Min bestemor sa en gang: "Ruger du ut kyllinger til påske, får du egg til jul"

Påskekyllingene kommer tidlig her i gården i år. Jeg har egentlig lært fra den eldre generasjon at man skal vente til sola skinner ordentlig og det er vår i lufta før man samler rugeegg. Da er det størst sjanse for at hanen har gjort jobben sin og egga er befrukta. Men i år klarte vi altså ikke å vente, og egga ble samlet inn rett etter jul. 46 egg ble lagt inn i rugemaskina for 3 uker siden. allerede etter første lysing av egga plukket vi ut flere som ikke var befrukta. Etter 2, lysing hadde vi plukket vekk 12 egg som det ikke var kylling i. Nå på dag nr to har 19 søte småtasser hakket seg vei gjennom skallet sitt og ut til vår verden. Det er stor lykke i heimen over disse små, søte tøffingene. Men med en klekkprosent på 40 % begynner jeg å lure på om min bestemor hadde rett :-)

Første gangen vi ruget ut kyllinger forventet vi at alle kyllinger var gule. Men så feil kan man altså ta. Forskjellige raser har forskjellige farger allerede den dagen dem stikker hodet frem fra egget. Det mest fasinerende med rasen vi har nå, islandshøns, er at dem kommer i alle mulige farger og varianter. Noen raser kan kjønsbestemmes ut fra farge allerede ved "fødsel", mens andre ikke kan bestemmes med sikkerhet før du hører hvem som begynner å gale. Når vi startet opp med høns igjen for et år siden hadde jeg tenkt og velge en rase der jeg fikk sortert ut hanene så tidlig som mulig. slik ble det altså ikke, islandshøns er muligens den aller vanskeligste rasen å bestemme kjønn på. Det er ikke en gang alle som får kam, noen av dem får bare en fjørtopp oppå hodet :-)

Nykommer

Ungene er allerde godt igang med sosialiseringa. Alle dyr trenger kos, og disse er intet unntak. Her spretter juniorene opp av senga og løper opp i høsnehuset før frokost. Når skoledagen er over tar de med seg nabobarn og klassekamerater hjem for å vise frem disse vidunderne. Mor på sin side prøver å være litt streng. De er tross alt bare små babyer, så da trenger dem mye søvn også.

Hanefar

Tuppehøne

 Neste kull er det denne dama som skal sørge for, så da håper vi på at hun klarer jobben bedre enn jeg gjorde med ei rugemaskin.